Tidlig europeisk papirproduksjon

papyrusDa papiret kom til Europa, hadde det allerede vært kjent i lang tid i Kina, Sørøst- og Øst-Asia, så vel som Midt-Østen og Nord-Afrika. Europeerne hadde lenge brukt papyrus, men fra 800-tallet brukte de stort sett pergament som var laget av dyreskinn fra ku, geit, eller sau. Pergament var svært kostbart, selv om det også hadde den fordelen at det kunne gjenbrukes, ved å viske ut og skrive på nytt. Det var først på 1400-tallet at papir kom i vanlig bruk i Europa.

Papir hadde vært kjent i Europa en stund før det, det ble blant annet nevnt i Marco Polos reiseskildring fra rundt 1300. Her fortalte han om det fine papiret som ble laget av tremasse i Kina. Allerede før dette kan det synes som om noen av munkeklostrene som forvaltet europeisk skriftkultur i høymiddelalderen, drev med småskala import av papir fra de muslimske landene.

Sicilia, som var en slags mellomstasjon mellom den muslimske verden og den kristne, kan ha vært det første stedet i Europa der papir ble produsert, så tidlig som på 1100-tallet (dette var riktig nok likevel over 1 000 år etter at papiret ble oppfunnet). Papir ble imidlertid ikke umiddelbart populært. I 1231 nedla faktisk keiseren forbud mot bruk av papir til å skrive offentlige dokumenter, det skulle brukes pergament. På dette tidspunktet var papir nemlig fortsatt dyrere enn pergament, og det var ikke like holdbart. Samtidig forbandt mange europeere papir med jødisk og arabisk kultur, det ble ikke betraktet som noe kristent og europeisk. Selv kirken satte seg i mot bruken av papir, og særlig ideen om å bruke papir til å lage en bibel.

Siden forbindelsene til Kina på denne tiden var få og fjerne, kom all kunnskap om papir til Europa fra den muslimske verden – først og fremst fra maurerne som hadde erobret store deler av Spania og Portugal. I disse områdene fantes det enkle papirfabrikker.

Add a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *